Høyst personlig, Khipukamayuk anmeldt av Tor Hammerø

http://torhammero.blogg.no/1464796197_hyst_personlig.html

 

Høyst personlig

Cellisten og komponisten Lene Grenager har skrevet musikk for en annen cellist, Marianne B. Lie. Resultatet er intet mindre enn flott, spennende og djupt personlig.

Marianne B. Lie har både vilje og evne til å skape noe unikt.

Lene Grenager og Marianne Baudouin Lie har samarbeida siden. 2002. Hver for seg har de vist oss at de har vært sjangersprengende musikanter som vi har støtt på både sammen med den unike kvartetten Spunk, i Trondheim Jazzorkester og i Alpaca Ensemble, blant annet sammen med Eirik Hegdal.

Med «Khipukamayuk», som er en betegnelse i inkaspråket på en som kan løse opp knuter, tar de samarbeidet et steg videre. Her har Lene Grenager skrevet to verk spesielt for Lie mens det tredje, «Tryllesangen», blei bestilt av Rikskonsertene i 2002 og er et verk Lie har spilt mye siden. To av verkene blir spilt sammen med Trondheim Sifonietta – et ypperlig kammerensemble med samtidsmusikk som sitt spesiale. Det tredje verket, «Prelude, Sarabande, Gig», består av tre satser og er en solokonsert for cello som Grenager beskriver som et søsterverk til Bachs femte solosuite for cello.

Det er tydelig at Grenager og Lie har truffet hverandre noe voldsomt musikalsk.De er begge sterkt tiltrukket av et samtidsmusikalske uttrykk og de skammer seg heller ikke over å utforske bruk av elektronikk og muligens også improvisasjon – hva vet jeg?

Det jeg i alle fall vet er at både musikken Grenager har skrevet og tolkningene Lie gjør – eller knutene han finner løsninger på – er både uttrykksfulle, dynamiske, melodiske, fascinerende og ytterst personlige. Dette er ikke musikk jeg støter på til daglig, men som jeg synes er veldig utfordrende og inderlig.

 

Marianne B. Lie

Khipukamayuk

Øra Fonogram/Musikkoperatørene